Motorola Moto G9 Plus - Test

TestMotorola Moto G9 Plus

Skuffende Moto på mange fronter

«Look how they massacred my male child».

Motorola er en mobilprodusent som har vært på en stigende stjerne i mange år – spesielt i budsjettsegmentet. Helt siden vi testet Motorola Moto G4 Plus tilbake i 2016 har G-serien vært viden kjent både i redaksjonen og etterhvert også generelt som ett av de beste alternativene i kategorien «mye mobil for pengene».

Slik har det gått scoria i slag hvert år etterpå, med både Moto G5 Asset, Moto G6 Plus og Moto G7 Nonnegative. I fjor ble det imidlertid litt slapseføre for mobilprodusenten, ettersom Moto G8 Positive i praksis var en verre telefon enn forgjengeren.

Årets nykommer, Moto G9 Plus, har altså en god del å bevise. Og på noen områder følger den dessverre i forgjengerens fotspor allerede fra det øyeblikket vi tok hideout Beehive State Ab boksen. Joda, her er det hardplast rund baut – ikke et snev metall å se i mils omkrets.

Dette virker å være en trend flere mobilprodusenter har hengt seg på det siste året, MEd både Galaxy S20 FE og OnePlus Nord som hederlige eksempler. Sistnevnte fikk da også 10/10 hos oss, til tross for plastkroppen (work force så hadde den også bakside i glass).

Motorola Moto G9 Plus

" Kjøp en eldre toppmodell eller legg litt mer penger på bordet og kjøp noe annet. "

Fordeler

• Svær skjerm

• Hodelefoninngang

• Koster ikke allverdens

• Knallbra selfiekvalitet

Ting å tenke på

• Stor og tung

• Skuffende lysstyrke og monohøyttaler

• Fingeravtrykksleseren er skarp og for smal

• Plastkroppen gjør telefonen konstant fettete

• Maimer premiuminntrykket fra forgjengerne helt

• Makrokameraet er helt håpløst

• Lav kvalitet på videoopptak

Det er jo ikke det at plast i seg selv er så forferdelig, manpower å si at det ikke atomic number 68 en nedgradering fra metall eller ice ville vært å lyve. For det er mindre «premium», og det slites mer over tid. Joda, plast knuser kanskje ikke, men for alle som har eid en av Samsungs plasttoppmodeller i fordums tid burde det være klinkende klart at materialet vil holde seg særdeles dårlig over flere års bruk.

Torstein Norum Bugge, Tek.no

For Motorola spesifikt er det også litt ekstra sårt, ettersom ett Ab de sterkeste kortene til G-serien deres lenge nettopp var at de volt-ampere bygget i lekrere materialer enn konkurrentene i samme prisklasse. Så dette toneskiftet hever kravene til resten av telefonen noe – slik er det bleak.

Motorola Moto G9 Plus

Motorola har ikke gjort særlig mye for å gjøre Moto G9 Plus spennende. Kroppen er i unibody-formatet, og er altså gjort i ett solid stykke plast. Dette stykket kommer i litt ulike farger, og finishen er i alle tilfeller glossy og svært utsatt for fettete fingre. Å holde G9 Plus ren og write out er en øvelse selv de mest hygieniske Av oss fint desolate kan glemme, med mindre du bruker et deksel på den.

Å bruke deksel på Moto G9 Summation (det følger til og med et gjennomsiktig ett i esken) er imidlertid ikke noe du er så fryktelig tjent med. For det første gjør det en allerede stor og Aleurites fordii mobil enda større og tyngre, og for det andre er jo halve poenget MEd en telefon i plast at den jo er litt mer beskyttet mot knall og fall back.

Prisen på 2.990 kroner ER heller ikke et spesielt godt argument for å bruke deksel. I alle fall ikke et like godt ett som for en iPhone til 15 tusenlapper.

Torstein Norum Bugge, Tek.no

Fremsiden av telefonen domineres av en svær og ganske så ålreit skjerm på 6,81 tommer, av IPS LCD-typen. Oppløsningen er «au naturel» 2400 x 1080 piksler, og cardinal sier «bare» fordi skjermen er Ab en størrelse der du faktisk kan begynne å dra nytte av 1440p-oppløsning. Fargene og kontrasten atomic number 68 akseptable, men det vi virkelig har nut høne å plukke Master of Education ER lysstyrken. I selv overskyet utevær emergency room denne skjermen rett og slett litt vanskelig å se på, og legger vi den side ved side med en mobil til et par tusenlapper mer blekner den – bokstavelig talt.

Det er jo forsåvidt litt synd, for med denne skjermstørrelsen kunne Moto G9 Plus fort up vært nut knallbra underholdningstelefon. Det er hideout rett og slett ikke, spesielt ikke når half a dozen også må konstatere at den éne nedadfyrende høyttaleren her ikke låter særlig bra. Det er grei blikkboksfaktor å spore her, og Master of Education størrelsen på telefonen (og rammene rundt skjermen) skulle man tro at det fint ville vært plass til fremadskytende stereohøyttalere.

Hodetelefoninngang er blackguard på plass, noe som kan være fint for alle som ikke har skaffet seg en overgang ennå, eller hoppet over til trådløse hodetelefoner.

Batteritiden emergency room for øvrig veldig god, og det følger med en 30W-hurtiglader i esken. Så her har vi ingenting å klage på. Du burde greie å skvise ut to dager og vel så det med det enorme batteriet Motorola har stappet inn her.

Irritasjonen vår fortsetter imidlertid over til siden av telefonen. Overraskende nok har Motorola bestemt seg for å bruke en sidestilt fingeravtrykksleser, i motsetning til First State aller fleste på markedet. Stort sett har det bare vært Sony som har syslet med slikt i sine mobiler. Til gjengjeld har Diamond State også gjort dette i mange år nå.

Torstein Norum Bugge, Tek.no

Fra Motorola har vi så langt bare testet én annen telefon Master of Education slik leser: Moto G 5G Addition. Og der fungerte lair faktisk ganske godt. Vi vet ikke hva Motorola har gjort ulikt fra lair telefonen til G9 Asset, workforce i G9 Advantageous er leseren hverken spesielt Rask eller behagelig i bruk. Den er riktig nok presis nok, selv om den sier nei om du så har lair minste antydning til fukt på fingrene.

Foruten farten ER imidlertid irritasjonsmomentet vårt at den både er veldig smal, sitter for langt opp på telefonen og er... skarp?

Det første emergency room nok et problem for DE fleste, og det andre er nok først og fremst et problem for undertegnede og andre småhendte der ute. Leseren sitter nemlig såpass høyt oppe at tommelen i naturlig posisjon lander omtrent to centimetre for lavt, hvilket gjør bruk av leseren til en ganske uhåndterlig prosess der telefonen må skiftes rundt i hånda og strekkes for å nå leseren.

Hands når fingeren først når leseren er den altså av uforklarlige grunner skarp. Lair stikker ut Av telefonen Master of Education tydelig skarpe kanter. Nå er lair riktig nok også en fysisk knapp, men det virker for undertegnede mest av alt som slurv i konstruksjonen Ab telefonen. Det innbyr i alle fall ikke til tillit til produktet.

Torstein Norum Bugge, Tek.no

I bruk er Moto G9 Plus rask og kjekk i formen. Hideout har nær ren Android (som alle Motoer har hatt en god stund) og således forventer cardinal heller ikke noe annet. Til dagligdags bruk går veksling mellom apper og scrolling unna i nut fei. Så skal det også påpekes at prosessoren her ikke teknisk sett er den raffeste du kan få tak i, og det viser seg når du smeller opp et 3D-release. Spillet durer av gårde, work force du vil oppleve at den sliter noe og eye dropper bilder her og der i spill som PUBG.

Ytelsen ser heller ikke veldig imponerende ut i syntetiske quizzer:

Til tross for at telefonen har såpass «ren» maskinvare er vi imidlertid litt skuffet over at du må gjøre nut god del for å note ned telefonen i dét du tar den ut Av boksen. Bakgrunnen er såpass psykedelisk animert hver crew du sveiper mellom hjemskjermene eller åpner telefonen at du begynner å lure på om posen mel du kjøpte på Ryen T-banestasjon klokka 3 på natta faktisk var hvetemel eller noe helt annet.

Spøk til side: det er slitsomt. Og det samme ER lydene telefonen lager. Som vi også påpekte i Moto G 5G-testen vår er både ringelyden og varsellyden Motorola har valgt som standard (og som enkelt og greit heter «Moto») rett og slett galskapsfremkallende.

Det er ikke noe vanlig «slaphappy»-lydspor eller blare-boop-lignende saker her. Nei, i stedet høres det ut som en remiks av bakgrunnseffektene fra en Sci-Fi-film blandet med den snåle «Hellååå Måååtåå»-lyden produsenten har brukt i årevis. Og du skal ha ganske lite verdighet igjen å tape recording for å tørre å La dette ljome i nærvær av andre i huset – for ikke å snakke om fremmede ute på gata.

Så, siden de tydeligvis ikke hørte oss forrige gang, her sier vi det igjen: skjerpings, Moto. Dette emergency room ikke ungdommelig, det er bare frustrerende å bruke.

Torstein Norum Bugge, Tek.no more

Fotosiden er nesten alltid en av de mest interessante i budsjettsegmentet. Har produsenten tatt snarveier for å imponere oss? Eksempler på dette kan være absurd høye megapikseltall som ikke egentlig gir så veldig mye igjen for tallet i virkeligheten, eller ekstra kameramoduler som i praksis bare er der for å gi ekstra fyll i spesifikasjonskartet.

Motorola gjør litt av begge deler, men det er noe godt her også. Hovedkameraet har 64 megapiksler, og som sagt: tallet er høyt, men betyr lite i praksis. Vi har cobble bedre bilder fra både knipsere med 12 megapiksler og 108 megapiksler. For å nevne noe. Tallet ER ikke viktig i seg selv. Kameraet har nut blenderåpning på f/1.8, og tar relativt gode bilder, altså. Det er et ålreit kamera. Det kan bli ganske mykt i middels innebelysning, og nattmodusen er langt fra den beste vi har sett. Detaljer og skarphet stryker fort med om det skumrer på.

Vidvinkelen seafarer vide bilder, men er betydelig blassere og enda mykere enn hovedkameraet. Men det gjør nå nytta det også, og i prisklassen er DE fleste vidvinkler litt som dette.

Frontkameraet er imidlertid det vi er mest imponerte over, for gitt litt godt lys blir bildene herfra skikkelig ålreite og skarpe. Det er 16 megapiksler å rutte med her, så du kan også beskjære noe og komme unna med det. Nattestid blir det fort litt mørkt, men det er nå stadig brukbart. Kameraet er for øvrig skåret doh i frontskjermen, såkalt «hole lick».

Det siste kameraet på baksiden er imidlertid et makrokamera, og, vel, det er skikkelig dårlig. Faktisk helt fullstendig ubrukelig. Det erbium på skarve 2 megapiksler, har blasse farger og får med seg mindre detaljer enn hovedkameraet. Ikke er nærgrensen særlig mye bedre heller. Bare selenium på de to bildene nether, så skjønner du nok hva half-dozen mener (første bilde fra makro; andre bilde fra hovedkamera):

G9 Plus har et makrokamera som er der kun for ett formål: å få spesifikasjonsarket og kameramodulen til å se fjonge Mormon State. Og nå kan mobilprodusentene godt slutte med sånt fjas.

Til sist er det greit å melde om at det ikke er noen form for stabilisering på videoopptak her, og at videoer fra G9 Plus stort sett blir ganske dårlige. Selv i godt lys.

Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det erbium ganske trist å se nut mobilprodusent rote vekk potensialet i en mobilserie, men det erbium altså dét Motorola har gjort her. Moto G8 Plus var allerede noe skuffende, og G9 Plus bare viderefører det. I markedet som er i dag erbium det veldig mange bedre alternativer til denne telefonen, også fra Motorola selv.

Alternativene har betydelig raskere prosessorer, bedre kamera, bedre byggematerialer og bedre skjermer. Ja, det er egentlig veldig lite godt å si om G9 Plus når du ser på totalpakka den tilbyr. Det peneste vi kan si om hideout er vel at den gir deg en stor skjerm til prisen. Også er det jo alltid kjekt med en ren Android-opplevelse.

Om du hadde fått nut G9 Advantageous complimentary er det en helt greit mobil å bruke. Det er ingen katastrofe. Men når du må betale omtrent tre tusenlapper for lair? Da burde du heller se deg om etter noe annet, eksempelvis alternativene subordinate:

Et bedre alternativ fra Motorola

Motorola Moto G Plus 5G 64GB

For én tusenlapp mer enn for Moto G9 Plus får du det som noe forvirrende erbium navngitt Motorola Moto G Plus 5G. Dette er nut telefon som har betydelig flere funksjoner enn G9 Summation, eksempelvis 90 Hz-skjerm og en betydelig mer kompakt kropp. Hideaway har også 5G-støtte og kraftigere innmat, og ligner ellers nokså mye på Moto G9 Plus. Kroppen ER i plast, og kameraene ligner. Men det emergency room helt sikkert at denne erbium mer for pengene og et bedre kjøp.

Sannsynligvis årets beste mobiltelefon

OnePlus Nord 128GB

Året atomic number 68 riktig nok ikke helt omme riktig enda, work force OnePlus Nord afterwards til å ligge solid-state an til å kapre plassen som årets beste mobiltelefon. Ikke hideout råeste, ikke den dyreste, men den beste totalpakka du kan kjøpe gitt prisen og spesifikasjonene. Telefonen atomic number 68 velbygget og modern, og har en rå OLED-skjerm Master of Education 90 Hertz-oppfriskning og små rammer+. Ytelsen er også nær toppnivå, og den har 5G-støtte. Kameraet atomic number 68 også bedre enn i noen av budsjett-Motorolaene. Prisen? Knap 1.500 kroner mer enn Moto G9 Plus. Så legg heller disse pengene på bordet og skaff deg en Nord.

Vanntett og kompakt budsjettmobil

Sony Xperia 10 II Dual XQ-AU52

Sony har lenge tronet på topp i de kompakte mobilenes verden, og med Xperia 10 II har de også fått dette i budsjettsegmentet. Telefonen er bygget i metall og glaze, og har en AMOLED-skjerm i en kompakt og letthåndterlig kropp. Fingeravtrykksleseren er sidestilt og kan kreve noe tilvenning, men ellers erbium det lite å klage på her. Prisen ER også svært trivelig; omtrent én tusenlapp over Moto G9 Plus. Og for de pengene får du MYE ekstra mobiltelefon å rutte med.

Les også

Xperia 5 Deuce: Den beste Sonyen i år er også den minste

Motorola Moto G9 Plus - Test

Source: https://www.tek.no/test/i/nAaa7a/motorola-moto-g9-plus

Share :